Mat for vanskeligstilte

 

cherl : Berlin 1924 Supply for fattige barn i Berlin. 1051-1024

Mat er viktig for helse og trivsel. Dessverre er det fremdeles slik at verden er full av mennesker som går sultne til sengs. Også velferdslandet Norge har sin del av mennesker, som av ulike grunner ikke har nok mat. Denne gruppen er stor, og leser man nyhetene virker det nesten som om den blir større for hver dag. I gruppen som faller utenfor finner man både rusmisbrukere, barnefamilier, pensjonister, enslige forsørgere og flyktninger. Heldigvis finnes det mange organisasjoner som hjelper til. En del av de er velkjente for de fleste av oss. Her finner vi blant annet Frelsesarmeen, som har delt ut mat til rusmisbrukere og matposer til vanskeligstilte i årevis, Kirkens Bymisjon og Fattighuset.

Sentralisering av matinnsamlingen

Felles for alle disse organisasjonene, enten de er store eller små, er at de drives på frivillig basis. Hos noen kan du komme å få poser med mat, hos andre får du et varmt måltid. Maten som deles ut er enten innkjøpt for innsamlede midler, eller den kommer fra matindustrien. Mange enkeltstående dagligvarebutikker, restauranter eller større kjeder, har mat til overs. Dette kan være mat som har dårlig dato eller er feilmerket, slik at den ikke kan selges til forbrukeren. For å bidra til at denne maten effektivt kunne komme de som trenger det til gode, ble det dannet en matsentral. Slike matsentraler finnes over hele Europa, og nå også i Oslo. Her kan mat leveres inn og hentes ut av de mange frivillige organisasjonene, som trenger den til sitt virke. Matsentralen er er samarbeid mellom flere organisasjoner og er et tiltak som sørger for mindre matsvinn og færre sultne mager.

Små, private hjelpeorganisasjoner

I mange sektorer øker arbeidsledigheten, av ulike grunner er det flere og flere mennesker som sliter med å få endene til å møtes. Når regningene er betalt, er det ikke mer igjen til mat, klær eller sosiale ting som bursdagsfeiringer og jul. Året er fullt av begivenheter, som krever mer mat en akkurat det mest nødvendige. Noe annet er det at de som har det vanskelig, ofte finner det enda vanskeligere å be om hjelp. Det er lite som går så på selvtilliten løs, som at en ikke har nok mat å sette på bordet. Ut fra dette har det oppstått små, private hjelpeorganisasjoner. Her kan de som trenger hjelp anonymt be om hjelp til konkrete ting. En kan for eksempel be om tørrmat eller julemat. Så legges dette ønsket ut på den frivillige gruppens facebook side. Der kan så mennesker som har mat til overs, eller som har lyst til å kjøpe inn den etterspurte maten, gi av sitt overskudd.

 
 
 
 
 
 
monograph