Utenlandsk matkultur er økonomisk i Oslo

Det er lenge siden kjøttkaker og flesk og duppe var en selvfølge på menyen på restauranter over hele landet. Med globalisering, internett og nye måter å reise på har verden blitt mye mindre, og det har påvirket matkulturen i Norge også. Ikke bare har innflyttede folkegrupper tatt med seg tradisjoner fra hjemlandet, men nordmenn har også i mye større grad åpnet øynene for internasjonale kjøkken, og gjort utenlandske tradisjoner til norske så raskt at det er vanskelig å huske at det én gang var eksotisk. Og trenden er lønnsom. Både innbyggere og turister forventer et helt annet mangfold enn for noen få tiår siden, og det har gjort at aktører som selger utenlandske retter som kebab, kinamat og sushi har slått seg stort opp.

Vi skaper selv vår egen matkultur

Helt i tråd med hva man forventer i en markedsøkonomi, så reflekteres endret etterspørsel i endret tilbud. Ettersom nye grupper mennesker ser etter typer mat de er interessert i, eller vant til, så dukker nye leverandører opp som tilbyr nettopp dette. kineserne spiser kinamat selv når de er på reise, og med økning i antall turister i Norge har da også tilbudet av kinamat økt. Ettersom årene går tilpasser de seg – fornorskes, om du vil – og resultatet blir en hybrid av kulturen det kom fra, og det norske markedet. Visste du for eksempel at å servere kebab i pita, som vi tar som en selvfølge i Europa, er uvanlig i opprinnelseslandene rundt Iran og Libanon? At frossenpizza ikke var spesielt vanlig i Italia før amerikanerne fikk ideen og vi tok den videre til Norge? Dette er ikke en utvanning av norsk kultur, men en helt normal endring i trender som har skjedd så lenge vi har kunnet kalle vårt hjørne av verden Norge.

Nye impulser gir bredere utvalg

Man trenger ikke se lenger enn til dagligvarebutikkene for å observere hvordan globalisering har endret det norske folks vaner. To generasjoner før oss hadde få smakt ananas, og de fleste aldri sett en avocado. I dag er de en selvfølgelig del av tilbudet, og serveres på frokostbord landet over. Torsk og poteter er ikke skjøvet ut av kostholdet vårt, men suppleres av matvarer som var eksotiske for noen tiår siden. Butikkene følger trendene nøye, og prøver å være i forkant av retningen det tar, ved å lansere nye produkter hvert eneste år og se hva som selger best. Slik kan man se på det som at varene man handler er en «stemme» til hvordan matkulturen i butikkene skal se ut. De populære varene blir i hyllene, mens de som ikke selger forsvinner ut av historien uten at mange får det med seg. Resultatet av denne demokratiske kulturdannelsen er det vi kaller den norske kjøkken.